Pirat 2006‎ > ‎

Ekte pirat på de 7 hav

Del 2: Bornholm-Fredrikstad

Dagene på Bornholm ble tilbrakt med bading, sightseeing og sykling. De av oss som var ekstra heldige hadde fått kapret seg en skikkelig luksussykkel med syv gir, og dermed kunne vi uten problemer suse av gårde på danske landeveier. Vi tråkket i vei ut på eventyr...

Blant severdighetene som ble besøkt var diverse rundkirker, Bornholms høyeste tårn, Ekkodalen, Jons kapell, og en diger borg.Det paleontologiske museet Naturbornholm fikk lokket til seg Thomas, Anders og undertegnede med lovnad om en komplett utstilling av alle dinosaurene som var funnet på Bornholm. Denne viste seg å bestå av ett enkelt fotavtrykk av en fugleøgle, men vi lærte i det minste litt om geologi. Middelalderlandsbyen var også et potensielt høydepunkt som aldri ble noe særlig mer enn et potensiale, den var nemlig stengt den dagen vi syklet dit.

Det var også mulig å droppe severdighetene til fordel for stranda, noe mange benyttet seg av på de varmeste dagene. Bornholm har et veldig spesielt klima og betegnes ofte som ”Nordens eneste tropiske øy”. Øya er da også veldig frodig. Det meste av plantelivet lå langt foran det norske, for eksempel var kornet allerede nesten helt modent for innhøsting. Dyrelivet var også mangfoldig. Langs veiene tuslet det påfugler, i åkrene hoppet harene, og langs veikanten lå det ihjelkjørte pinnsvin.

Et av høydepunktene fra leirplassen var fremvisningen av Pirates of the Caribbean på storskjerm inne i det seksti kvadratmeter store teltet. Har man stort nok aggregat kan man fint rigge opp et digert lydanlegg midt ute på en campingplass. Er det noe Ekte har så er det nettopp et stort nok aggregat, så campingplass-idyllen ble fort litt mer høylytt enn det de andre campingturistene hadde sett for seg. Heldigvis vet Lars Jørgen at trikset for å håndtere gretne naboer er å invitere dem med på filmvisningen før de rekker å klage.

Er det noe middagene på Bornholm har lært oss, er det at definisjonen av ordet ”enkelt” varierer mye fra person til person. Det kan ikke ha vært lett å være et av speiderbarna vi delte leirplass med. Der satt de og skrellet gulrøtter og hakket pølsebiter til gryterett, mens ti meter lenger bort sto vår medbrakte kokk Rolf midt ute på en slette og blandet ingredienser til pesto i foodprocessor. Sammen med andre ”helt enkle” ting som for eksempel grillet villsvinstek og hjemmelaget potetsalat utgjorde dette middagen vår. Eller for å si det med Rolfs egne ord; ”bare noen enkle ingredienser smelt sammen og noe greier slengt på grillen”.

Hestebremser gjorde volleyballspillinga ekstra spennende, vi lærte alle å sette pris på saksedyr i soveposen, og i mangel av spøkelseshistorier skremte Fredrik oss med historier om flått som kunne gi oss dødelig hjernehinnebetennelse, men alt i alt var vi alle enige om at det var et veldig hyggelig opphold på Bornholm.

De fleste av oss, med unntak av de som satt på med sprinteren dagen før, startet toktet med oppmøte 07.15 fredag 07. juli på Oslo Bussterminal. Derifra gikk ferden kl 0745 til Malmö med Säfflebussen, så videre med tog til Ystad kl 1615 før vi tok båt over til Rønne der vi ble plukket opp av Svein og Lars Jørgen. Stakkars Rolf som hadde fått ansvaret for oss reisende og billettene våre, følte seg mer og mer som en masete barnehageonkel etter hvert som timene gikk. I 22 tiden var vi endelig fremme og kunne legge fra oss de nå ganske så forhatte skipssekkene. Teltplassen bestod av fire lavvoer, to mindre telt og et stort turkist sirkustelt. Og inni sirkusteltet ble vi plassert. Sammen myggen, flåtten, maurene og saksedyrene. Allerede første kvelden ble det innført en ny sport, som Kenya fort viste seg å ha stort talent for: denging av hestebrems.

Dagene på Bornholm ble brukt til mye forskjellig. Disse dagene var vi og sammen med de som var med på Marstrand – Bornholm toktet og vi fikk høre mye lovende om ”Mathilde”, hardangerjakten som skulle være vårt hjem fra tirsdag kveld til søndag ettermiddag. På lørdagen ble vi sendt av gårde på det Geir Anders sa var en 5 kilometer lang gåtur for å hente syklene i Aakirkeby, mens de som hadde vært på ”Mathilde” dro til Nord. Men turen var ikke på 5 kilometer. Den var lenger, og det var ikke varmen som gjorde at det føltes lenger. Men da alle hadde fått hver sin sykkel satte vi nesa mot stranda på Boderne. En enda lenger og varmere sykkeltur med innslag av feillesing av kart og typisk danske oppoverbakker av typen som er kjempelange og seige. På stranda bada vi, solte oss og hadde de klassiske bli-kjent-lekene. Etter en stund vendte vi nesa tilbake til leiren og middag. Søndag var en litt sånn gjør-hva-du-vil dag og 5 av oss valgte å bli kjørt med sprinteren rett til stranda. Dit havna også de fleste andre etter hvert, til og med Sara som punkterte på veien. Mandag var en totalt gjør-hva-du-selv-vil dag i og med at de fra Marstrand toktet dro hjem denne dagen. 6 stykker, der iblant meg, valgte å dra til Rønne, 4 av oss med buss og de 2 andre sykla. Byen var varm, og vi tusla rundt en stund før vi dro på Krølle-Bølle og kjøpte is. Anette og Sandra dro til med en 7 kulers kule-is med guf og flødebolle på toppen, på deling riktig nok. Litt senere rusla vi ned til kaia og ”Mathilde”. Om vi ikke fikk komme om bord, kunne vi i det minste ta en titt på utseendet hennes. Jeg, Anette og Øyvind var og med på fjordårets tokt og var spente på båten siden ”Loyal” hadde vært så fin. Men vi ble ikke skuffa. Så var det siste buss til leiren (kl 1705) og matlaging på en mikroskopisk grill.
 
Tirsdagen skulle vi egentlig opp til Nord, men mye på grunn av varmen var det mange som ble igjen i Rønne. Dagen startet med en heller stressende nedrigging av lavvoene og bæring av alt utstyr til bussen og fra bussen til ”Mathilde” der vi stua alt under dekk. Så hadde vi hele dagen på oss til å gjøre som landkrabbene gjør før vi mønstra på og toktet startet. Ca kl 2230 var det gjennomgang av sikkerhet, presentasjon av mannskapet og oss, samt gjennomgang av vaktrutiner, vaktlag og tider. Mannskapet på dette toktet var Rich, skipperen, Johann, bestmann, Ingrid, stuert og Beth og Camilla, matrosene.
 
Så ble alt gjort klart for å legge fra kai og starte toktet for alvor. Ganske så nøyaktig kl 2400 gled ”Mathilde” sakte ut av havna i Rønne, på vei mot Fredrikstad med 26 spente ungdommer. Og med toktets begynnelse begynte og vakt ordningen. Vi brukte en vaktordning der man var på vakt 1 time av gangen og da ca hver 8 time. Tre og tre hadde vakt sammen, en på ror, en på kart og en på utkikk. Rorvakta hadde den nokså selvsagte jobben med å styre ”Mathilde” og sørge for rett kurs. Kartvakta hadde vel den greieste jobben, den bestod i å følge med på kartene, finne ut ca posisjon ved hjelp av landemerker og peiling, samt å føre inn GPS koordinatene i loggboka på et gitt tidspunkt. Utkikken fulgte med fremover og til sidene for å varsle mulige farer til rorvakta.
 
Den første natta gikk vi for motor hele strekningen, helt fra Rønne til Flakfortet, en liten øy utenfor Kastrup flyplass i Danmark, der var vi i havn i 20 minutter. Da hadde vi vært på havet i 21 timer. Egentlig skulle vi være der i 2 timer for å bade og kose oss, men da havnekontoret der krevde 20 kr ekstra per hode i tillegg til de 70 kr det visstnok kosta å ligge der, dro vi videre. Rett ut for nok et nattseilas. De to første døgnene var slitsomme. Vanskelig å få nok søvn av gangen og døgnet ble veldig oppstykka. Men det gikk greit, for neste gang vi fikk landlov var på Halsö, 2 dager etter at vi dro fra Rønne. Vi var bare på Halsö i et par timer før vi dro videre til Marstrand, men på øya var det gratis dusj! Mange av oss var glade for endelig å kunne skylle av oss salt og svette. Så bar det videre til Marstrand der vi skulle ligge til kai for natten.
 
Kvelden på Marstrand ble brukt til mye rart. Vi ankom litt før middagstid og vi fikk god tid til å utforske havna. Etter middag var vi en gruppe som dro opp på borgen og gikk rundt der og titta. Utover kvelden satt de fleste på dekk og skravla eller på banjeren og spilte kort. Dagen etter, altså fredag, dro vi videre. Da hadde Rich og Johann kommet frem til at det var mulig å seile. Derfor heiste vi seil og seilte avgårde. Utpå dagen nærmet vi oss Gullholmen, en liten havn på svenskekysten. Der fikk vi besøk av Svein, vår sjåfør på Bornholm samt far til Lars Jørgen og Geir Anders, kona hans og et vennepar av de. De hadde også leid en liten seilbåt og siden de var i nærheten benyttet vi sjansen til å hilse på og få et par timer med bading og is-spising før ferden vår gikk videre. Denne kvelden la vi til kai i Smögen.
 
Smögen er et populært sted for båtentusiaster. Ikke verdens navle, men lite og koselig i dagslys. Heldigvis lå vi litt utenfor den største samlingen av båter, og unngikk dermed mye av kveldsbråket. Dagen etter seilte vi videre i retning Koster. Så fort vi var kommet ut av havna i Smögen, gikk vi i gang med gjennomgang av hvordan heise storseilet. Jageren, klyveren og stagfokken heises på samme måte og siden vi allerede hadde seilt med stagfokken, trengte vi ingen gjennomgang av det. Utpå ettermiddagen nærmet vi oss Koster. Vi la til på et svaberg rett utenfor en campingplass. Mange av oss fikk haik med småbåter som kom bort og ville titte. Men å komme seg ut til båten igjen var verre. Vi hadde egentlig lagt opp til en slags drosjeservice, der de som var igjen på båten skulle ro hekksbåten til fastlandet og plukke oss opp. Men ingen kom, og det å få folk til å ta telefonen var vanskelig. Det hele resulterte i at Rich kom roende ut. Da siste runde var ferdig og hekksbåten skulle heises opp, var den så full av vann at den nesten gikk rundt. Carl klatret ned tauleideren og tømte båten.
 
Dagen etter var vår siste dag ombord ”Mathilde”. Vi pakka og rydda før vi samla alt på dekk. Ved ankomst i Fredrikstad var det igjen den lille hekksbåten som fikk kjørt seg. Fullasta med både mennesker og bagasje ble den også bare fullere og fullere med vann. De varme dagene hadde tørket den helt ut. Vel fremme i Tredalen spiste vi lunsj, slappa av, spilte fotball, lekte flaggrov med speiderne, solte oss og bada. Utpå kvelden samlet vi oss ved et bål i strandkanten og sang sanger og koste oss.

Turen var mer enn vellykket. Og resultatet av turen er nye venner, gode minner og en fin brunfarge. I løpet av toktet ble det og tre nye par i tillegg til de to som var med fra før av. (Noen fant hverandre rett etter turen.) Så selv om vi ikke røvet noen skatter i løpet av turen, var det noen som røvet hverandre.

- Hilde Berg og Heidimarie Evensen

Comments