Pirat 2007‎ > ‎

Pirat 07 tokt 2

Dato: 10-18 juli 2007
Av: Hilde Berg og Lars Jørgen Haga


På kvelden tirsdag 10. juli ankommer resten av medseilerne Bergen. Vi var fire stykker som hadde vært med over til Shetland og som skulle være med på dette toktet også. Det første vi raskt legger merke til er disse tre spørsmåls tegnene av noen ansikter som dukker opp i virrvarret av hilsninger, mennesker og bagasje. Og det var jo ikke så rart, vi snakket jo selvfølgelig norsk, mens disse tre ikke skjønte så altfor mye av hva som ble sagt. Feilen ble raskt rettet opp og Miriam, Flora og Alex fikk forklaringer på engelsk. Alle var litt nervøse og usikre på de rundt, men allerede da vi kom ombord i båten løste det seg opp.

Det så ut til å bli et spennende tokt. Været over til Shetland hadde jo ikke vært av det beste, regn, yr, overskyet og null vind. Ville det bli bedre nå? Værmeldingene så ikke så altfor bra ut. Onsdagen skal vi i utgangspunktet legge fra kai og begi oss ut mot Lysøen og Ole Bulls villa (vi prøver igjen...), men på grunn av matleveransene som er kraftig forsinket blir vi liggende lenge. Tiden brukes til å virre rundt på dekk, i Bergen eller lære tyske sanger av Miriam. Sangene ble forresten brukt flittig av et par ivrige sjeler, til enkeltes lattermilde frustrasjon. Endelig kommer maten og vi setter kurs mot Lysøen. Vi ankommer i kveldinga og tiden brukes til å titte på Villaen, samt utforske de 13 kilometerne med hvite grusveger. Lars Jørgen forsvinner på joggetur, for enkelte er jo bare gærne, og som den første på turen bader han da han kommer tilbake. Tidligere på kvelden hadde vi rigget opp et lerret og en projektor i salongen til kinobruk. Filmutvalget var avsindig stort, men valget falt på Shrek the third.

Torsdagen kommer og vi spiser frokost før vi tusler opp til villaen for å kanskje få tatt en tur innom. Dette viser seg umulig. Litt skuffet vender vi nesa ned bakken til båten og legger fra kai med kurs mot Sundal, en liten bygd på maks 15 hus. Planen er å tusle opp til Bondhusbreen, en bretunge til Folgefonna, på fredagen. På tross av tåke og noe regn har vi hatt en flott tur innover Hardangerfjorden med de majestetiske fjellene over oss og den dype fjorden under oss. Norges natur: vilt, vått og vakkert. For det var virkelig vått. På vei inn hadde vi pakket mesanseilet og blitt overrasket av et vilt regnvær, tok ikke mange minuttene før vi var klissvåte hele gjengen. Seilt fikk vi også gjort denne dagen, i en time riktig nok, men seilene var oppe. Vi ankommer nok en gang i kveldinga og ser film før vi krabber ned i soveposene. Denne kvelden lærer også endel av oss om forskjellige kulturer. Flora, Hilde, Miriam og Simon snakker og sammenligner kulturen i Norge, Tyskland og Ungarn.

Fredag er det opp og hopp til fredag den trettende og et fremdeles fuktig vær. Men målbevisste og ved godt mot legger vi i vei innover i dalen. Vi ender til slutt opp ved et lite vann og i enden kan vi se isbreen. Hele bildet er ganske surrealistisk, selv for oss som er vant til å gå i fjellet, og for våre utenlandske venner er det noe helt eget. Synet av vannet, en liten båt, noen steiner, fjellene rundt og isbreen er mer som et postkort eller en plakat enn et virkelig syn. Utover dagen har det blitt varmt, t-skjortene kommer frem og våre utenlandske venner fikk smake iskaldt fjellvann. Vel ombord i båten igjen settes kursen mot Hardanger Fartøyvernsenter i Nordheimsund. Underveis titter solen igjen frem og vi kan for første gang bruke t-skjorter og shorts noe lenger enn en halv time. Etter ankomst tusler noen inn i Nordheimsund og til butikken eller bare for å gå seg en tur, mens andre bader og slenger seg fra råa med slengtau. Solen holder seg og kvelden brukes til volleyballspilling og lek.

Lørdag er det ingen bønn, opp og hopp forholdsvis tidlig. Vi skal på omvisning på fartøyvernsenteret. Etter å ha laget eget rep, lært om rep og bygging av båter på gamle måten fikk vi litt tid til å tusle rundt på fartøyvernsenteret. På vei tilbake til båten møter vi på Beth, matrosen fra Mathilde som vi seilte med i fjor. Etter en rask omvisning ombord for henne og guiden vår, legger vi fra kai og vender om mot Rosendal. Vel fremme der pakker vi noen saker og tusler opp til et gammelt sagbruk der vi skulle overnatte. Kvelden tilbringes i en lavvo med bål. Det synges sanger og skravles hele kvelden før vi kryper ned i soveposene atter en gang.

På søndag våknet vi opp til vind og lett duskregn. Sagbruket vi hadde sovet i bestod av tre vegger og ga passe ly selv om vi fikk masse frisk luft. Etter frokost venter en tur opp til Baroniet, Nordens minste slott. Rosehagen og resten av hagen byr på en koselig liten tur og som guide hadde vi Fredrik. Været hadde forbedret seg og solen tittet frem utover på dagen. Etter lunsj på sagen gikk vi til fossen som etter alt hell ikke var lagt i rør enda. Jeg tror ingen av oss kunne skjønne hvorfor denne skulle legges i rør. Vi returnerte til sagen og satte oss i lavvoen og tente bål. Etter en stund lette vi frem middagen, grillspyd og pølser som ble grillet over åpen flamme. Vi koste oss frem til åtte tiden og returnerte til båten. Mens vi lå til kai i Rosendal benyttet mange muligheten for en skikkelig dusj.

Mandag morgen la vi tidlig fra kai. Kursen var satt tilbake til Bergen og været kunne vi ikke klage så mye på. Mest opphold, men dessverre lite vind og sol. Utkikken fikk virkelig kjørt seg på denne etappen, på fem minutter ble det rapportert mer enn det ble hele natta på forrige tokt, da vi dro over Nordsjøen. Vel fremme i Bergen gikk vi i nesten samlet flokk opp Fløien. Etter mange dager ombord på en båt var det virkelig godt å få rørt ordentlig på seg. Det å gå var riktig nok frivillig, de som ville kunne ta Fløibanen, men ingen gjorde det. At alle gikk er vel å underdrive, vi var ikke kommet halvveis en gang før Anna bestemte seg for å jogge opp. Sprekt gjort!

Tirsdag morgen kommer og vi blir nok en gang (brutalt) dratt ut av drømmeland. Vi vasker båten, leverer sengetøy til vask og tar farvel med alle. En liten tur i Bergen ble det også tid til før vi tok toget hjem. Det var nok et vellykket tokt. Lite språkproblemer, på tross av en tysker, en ungarer og en rumener ombord. Veldig sporty gjort av dem å stille opp! Det var en morsom tur med Ole Bulls villa, isbreer, fosser, seiling, Hardanger Fartøyvernsenter, Rosendal og sanger fra hist og her. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan jeg skal få ”Mellom bakkar og berg” ut av hodet etter å ha tenkt på dette toktet, for ikke å snakke om ”Se min kjole” på tysk.


Takk for en fin sommer alle sammen.

Vi ses neste sommer garantert!




Kortspilling på dekk.


Disiplin må en jo ha, men å sende folk på planken er avlegs.


Er disse i takt?!? Det er ihvertfall meningen med denne leken.


I Folgefonna nationalpark på vei til breen.



Litt slitne? Nei da, her fortelles det vitser i gammen.



Lars på vei til breen.


Her skal det seiles...


Seilet kan brukes til mye, her også som hengekøye.


Thomas, Fredrik og Hilde foran Folgefonna


Dyrafjeld sett forfra en solskinnsdag.
Comments