Ord og utrykk

Om bord i båter bruker man en del ord og utrykk som er annerledes enn man er vant med på land. På denne siden finner du forklaring på en del av de annerledes ord- og utrykkene som blir brukt om bord på "Svanen".

 

akter, akterut, bak – aktenfra, bakfra
avdrift, drift som avviker fra ønsket kurs p.g.a. vind og strøm

babord, venstre, venstre side sett aktenfra
babord halser, vinden inn fra babord side
bakken, fordekket – dekksområdet forenom forre mast
bakke, fartøyet går akterover
bakke ut, kar og gryter settes på bordet for servering
ballast, tyngde i stedet for eller i tillegg til vanlig last – av jern, jord, grus, stein, bly o.s.v. brukt for å trimme fartøyet for at det skal seile best mulig og ikke kantre
bark, skute med tre eller flere master med skværrigg på alle mastene bortsett fra den akterste som har gaffelseil.
bedding, svak skråning mot sjøkanten tilrettelagt for bygging av fartøyer
bjelkeveier, langskips avstiving i skipets lengdretning like under dekk
bom, et av rundholtene, tilnærmet rund trespire som underkanten (underliket) av seilet er festet til
breifokk, skværseil (firkantet seil) satt fra ei rå (tverrstang) under salingen (”skjøten”) på forre mast (fortoppen). Dette seilet drar særlig godt på slør og lens.
brigantin, tremastet fartøy med skærrigg bare på forre mast.
brigg, skute med to master og skærrigg på begge
bunkers, drivstoff som olje, diesel, bensin, kull o.s.v.
bunnstokk, tverrskips avstiving som forbinder spantene
bysse, dansk kabyds, kjøkkenet (opprinnelig kokestedet) på et skip

dollbord, skandekk. Dollbord – egentlig en del av skandekket, men i norsk ofte brukt for hele skandekket – den ytre, forsterkede del av dekket som følger linjene i skutesida
drev, stry – grov, uspunnet fiber av hamp som brukes til å tette sprekker med
drevkølle, kølle brukt til å banke inn drev med (på et drivjern)
drive, banke inn drev, tette

fall, tauet som seilet heises med
forhale, flytte et fartøy
fortoppen, forre mast (undermast og stang)
fot, mål (ca 1/3 meter)
fribord, skutesida fra vannspeilet og opp til dekket
fullrigger, skute med tre eller flere master og skværigget på alle

gaffel, spire (stang) som øvre del av seilet (overliker, gaffelliket) er festet til, og som løfter seilet. Indre delen griper om og hviler mot masta med ei ”klo”, ytre delen kalles ”pigg”
gaffelseil, seil som står under en gaffel – trapesformede seil. De tre hovedseilene på "Svanen" er gaffelseil.
Garnering, indre hud – ”liggende panel”

halegatt, rundt eller rundet anlegg på rekke eller skandekk for haling av fortøyningstau slik at det låses mot festet og ikke filer på treverket.
halvdekk. Et sprang opp fra hoveddekket.

jager, ytterste sneiseil (trekantet) i forriggen. Lettværsseil.

kahytt, salongen på "Svanen" – offisersboligen (akterut)
kappe, nedgangskappe, halvrundet dekkshus over en dør til adkomst under dekk.
katte (anker), surre, feste ankeret etter at det er halt opp.
kjølvann, vannet etter kjølen – virvlene etter skutas gange gjennom sjøen.
kle, stående rigg (wire) ble dekket med strie, tjære, sauetalg og kledd med surringer av tau for å unngå rust.
klofall, tauet som heiser og lårer) gaffelkloa.
klyss, gjennomføring av jern som ankerkjettingen løper gjennom
klyver, nest ytterste seilet (trekantet) "Svanen" har ytre- og indre klyver
knop, knute
knop, fartsmål = 1852 m (en nautisk mil) pr. time
køye, henge-, seng

lappsalve, smøre stående rigg med en blanding av olje, tjære og lignende til beskyttelse mot rust og råte
leider, trapp, stige
lekter, flatbunnet farkost for frakt av bulklaster. De fleste ble slept og manglet egne fremdriftsmidler, men noen hadde en liten dampmaskin eller motor
lense, tømme, øse
lense, seile med vinden akterlig. Platt lens, vinden rett inn aktenfra
luseplatting, stående rigg kledd med tauverk slik at fibrene slipper og står ut som pølseformede børster og beskytter seilene mot skamfiling mor wiren
løpende rigg, alt tauverk i riggen

mesan, mesanmast, mesanseil, mesan toppseil, mesanmasten er aktre mast
mokker, liten slegge – stor hammer
moring, anker eller noe annet av betong eller jern, som brukes til fast fortøyning av bøye

nat, sprekk mellom to bord (i skutesida eller dekket) Sprekken blir tettet med drev og forseglet med bek

piggfall, fallet (tauet) som løfter/lårer piggen (se gaffel, gaffelklo og fall)
poopen, akterdekket – dekksområdet rundt og aktenfor mesanmasten (kryssmasten)
praie, anrope

ratten, rattet, (intetkjønn) brukt i hankjønn, følgelig: en ratt, ratten
rekke, øverste, forsterkede del av ”gjerdet” rundt ei skute
rekkestøtte, har følgelig samme funksjon som en gjerdestolpe
rev, reve, minske seil
rorhus, lite hus med overføringsmekanisme mellom ratt og ror. Kunne også gi rom for lagring av lanterner m.m. og for ”tuten” doen akterut
ruff, dansk: ”folkelukaf” svensk: ”skans” – mannskapsboligen
rundholter, fellesbetegnelse på alt treverk til bæring av seil og rigg: bommer, spryd, master og stenger. Ofte bare brukt om de bevegelige delene: stenger, klyverbom, gafler og bommer

sjanghaie, med makt å tvinge en sjømann fra et skip til tjeneste på et annet
skaffe, spise –
skaffetøy, spisebestikk
skandekk, ytre, forsterkede del av dekket som følger kurvaturen til skutesiden (se også dollbord)
skansekledning, den lukkede, kledde del av ”gjerdet” rundt dekket
skjøte, tau som regulerer seilets stilling (i le) I forhold til vinden
skværrigg, skværrigger, skværseil, et skværseil er (engelsk: square) firkantet – I gammelt norsk og på mindre fartøyer (båter) kalt råseil. Skværrigger, en skute hovedsaklig rigget med skværseil. En mast hovedsaklig rigget med skværseil. Seilteknisk skifter skværseilet forlik ved stagvending (forliket blir akterlik). ”Halsen” (lo feste for seilet) blir ”skjøtsbarm” (le feste) ved stagvending. Motsatt: sneiseil – har et fast forlik og et fast akterlik. En sneiseiler har ingen hals. Begrepet ”hals” er likevel viktig I forbindelse med bl.a. vikepliktsreglene seilerne I mellom. En seiler for babord halser har vikeplikt overfor en som seiler for styrbords halser. Man må da tenke seg at seilerne har skværseil.
Skylight, takluke med glass som gir lys under dekk
sløre, seile med vinden skrått inn fra akter eller aktenom tvers
spant, fartøyets ”ribbein”
spantetopper, toppdelen av spantene – særlig sårbare for råte fordi luftsirkulasjonen i kroken under dekk blir liten og kondensen stor
spryd, baugspryd, fast spire som henger ut over stevnen som støtte for forseilene. På større fartøyer ofte forlenget med en bevegelig ”klyverbom” (kan hales ut og inn med noen enkle håndgrep). Mindre fartøyer (slupper, skøyter, kuttere) hadde bare (bevegelig) klyverbom
stag,… langskips avstiving av mastene
stagfokk, innerste, forre trekantseil
stang, forlengelse av undermast – på større skuter i et mers (mersestang) og ytterligere forlenget med bramstang, skjøtet I en saling. På ”Svanen”: saling og stang
stengerigg, stang med løpene og stående rigg
stikk, knute f.eks. pålestikk, dobbelt havstikk etc.
storseil, på "Svanen": gaffelseilet på ”storen”, stormasten (midtre mast)
styrbord, høyre side sett aktenfra
styrbords halser, vinden kommer inn fra styrbord side
styringsfart, den hastighet skuta trenger for at roret skal kunne virke
stående rigg, den riggen (wiren) som stiver av master og stenger

takle, (tamper), surre ender slik at de ikke frynses
tamp, kort tau – tauende (”å få tamp” - å få juling)
tobb, tønne eller kasse med oppheng som gjør at den kan vippes tom – for lasting og lossing
toppseil, på "Svanen" trekantseilen som settes over gaffelseilene
trosse, kraftig tauverk til fortøyning
tyrkermatte, matte flettet med en bestemt knop (som gir mange variasjons- og bruksmuligheter) – tyrkerknop

vant, tverrskips avstiving av mastene (ofte satt med vevlinger)
vevling, trinn av tau eller tre mellom vantene, for entring av riggen
Comments